Strømmen Rotaryklubb, månedsbrev for oktober, 2010

Klimagruppen er en arbeidsgruppe som skal fremme klimarettede aktiviteter og prosjekter lokalt og internasjonalt. Dette skjer på flere fronter, gjennom Intercitymøter og seminarer, gjennom Grønt Flagg, og internasjonalt gjennom et prosjekt som forsyner fattige landsbyer i Rwanda med energi. Arbeidet skal prioritere klimarettede aktiviteter på flere fronter. Vi ser vel her et nytt satsningsområde for Rotary International.

Rønt Flagg i skolegården er en internasjonal miljøsertifiseringsordning, 40 000 skoler i 42 land er tilsluttet ordningen, som samarbeider med kunnskapsbyen Lillestrøm og Akershus Energi. Et mål for vår klubb er å få med en av skolene  på Strømmen. Klubben vil sponse skolens utgifter i forbindelse med sertifisering til Grønt Flagg.

Prosjektet med solcelle-energi til avsidesliggende landsbyer har potensiale til å gi mange mennesker en bedre levestandard. Befolkningen vil få bedre muligheter til skolegang, og bedret helse gjennom en mer effektiv vannforsyning. Her samarbeider Rotary med Kirkens Nødhjelp. I Rwanda er det opprettet Reconciliation Villages, der hutuer og tutsier lever sammen. Til å sette opp og drifte disse solcelleanleggene brukes  Barefoot Solar Engineers – ofte enker – de får 6 mdrs opplæring i India, der også panelene og det elektriske materiellet kjøpes, før de setter opp verksted hjemme i landsbyen. Prosjektet får på den måten også ringvirkninger lokalt.

Vår klubb støtter prosjektet med kr. 5.000.

Det ble en runde med engasjerte spørsmål!

Mandag 11. oktober  2010: Har du noen gang tenkt på at arvesølvet ditt er et resultat av en stjerneeksplosjon, at vårt solsystem, inkludert Jorda og de andre planetene, er et «avfallsprodukt» etter en stjerneeksplosjon, eller at det er 1 000 000 000 00 stjerner i en galakse?

Dette var noen av temaene som kveldens gjest, Bjarne Haugstad fra Lillestrøm Rotary, kom inn på i sitt spennende og tankevekkende foredrag som han hadde kalt: «Hvorfor det blir (er) mørkt om natten».

Akkurat denne problemstillingen tror vi vel at vi kan svare på i dag, men med jevne mellomrom har det oppover i historien dukket opp nye teorier og forklaringer på dette fenomenet, og sist gang var så sent som for 40–50 år siden da en mann som het Olber, seriøst kom med sitt paradoks. (Les mer på internett.)

Haugstad brukte denne problemstillingen som en personlig innfallsvinkel til noen av universets mysterier, og på en meget interessant og forståelig måte tok han for seg en del temaer som for de fleste av oss ikke akkurat er «hverdagskost». Og selv om universet faktisk ikke er uendelig, fikk nok for eksempel de store tallene både i tid og utstrekning de fleste av tilhørerne til å føle seg ganske små og ubetydelige i det store bildet, og de fleste av oss kastet vel et blikk oppover og filosoferte litt da vi kom ut til stjerneklart vær etter foredraget. Egentlig var det vel kjempeflaks at en stjerneeksplosjon til riktig tid dannet akkurat de riktige byggeklossene for vår eksistens? Man kan undres.

Område G hadde intercitymøte onsdag den 23. oktober.

Nittedal RK og Lørenskog RK sto som arrangør og hadde fått paleontolog Jørn Hurum til å fortelle om fossilet IDA, det 47 millioner år gamle ape-skjelettet som er verdens eldste kjente. Jørn Hurum er kjent som en dyktig formidler av vitenskap innenfor sitt fagområde og tok de mange frammøtte med på en reise langt, langt bak i tid, 47 millioner år til en tid da forgjengerne til flere av dagens moderne pattedyr så smått begynte å utvikle seg.

Hurum har lang erfaring fra utgravinger av forhistoriske dyr og kom virkelig i vitenskapelig fokus ved sin presentasjon av IDA i mai 2009. Jørn Hurum kom i kontakt med en tysk samler under et messebesøk i Tyskland i 2006. Da han ble presentert skjelettet, skjønte han straks at han hadde med et meget spesielt funn å gjøre. Sammen med Naturhistorisk Museum klarte han å sikre seg IDA.

Funnet ble gjort i Messel, ikke langt fra Frankfurt i Tyskland, i en tid da Tyskland befant seg der Sicilia er i dag. Hun ble drept av giftgass fra en tropisk innsjø. Hun ramlet uti og falt ned i et bunnlag uten oksygen. Begravd i mudder, som etter hvert ble til sten, lå hun til hun 47 millioner år senere ble gravd opp igjen. IDA var mindre enn et år gammel da hun døde. Hun er fantastisk godt bevart og bærer synlige trekk på at hun kan betegnes som ”The missing link”. Hurum kunne fortelle at han var og er forberedt på kritikk. Konklusjonen er kontroversiell, men Hurum er rimelig sikker på at han og hans teams teori er den rette.

Nittedal RK og Lørenskog RK skal ha honnør for et godt planlagt og tilrettelagt møte!

Foredragsholder, Gunnar Kristensen

Mandag 25. oktober: Denne mandagen var det herremoter som sto på programmet, og kveldens foredragsholder, Gunnar Kristensen, som selv hadde 50 års fartstid i bransjen, tok oss med på en nostalgisk reise gjennom 60-, 70-, 80- og 90-årene. Med bilder og gode kommentarer ble vi minnet om 60-årenes trange silhuett og nye produkter som nylonskjorter, kordfløyel, helsetrøyer og terylene. Og det var også i denne perioden at den populære «bilbuksa» kom på markedet. Tankevekkende var det også å høre at størrelsen på skjortekragen for gjennomsnittet av norske menn har gått opp flere størrelser siden denne perioden.

I 70-årene kom finsk mote inn i det norske motebildet, og for å være velkledd på denne tiden, måtte du absolutt eie en kappe. Mange av skjortene hadde button down-krager, og skjortene var for en stor del sydd i ren bomull. Safaridresser så dagens lys, og diskoantrekk med sterke farger var en stor nyhet.

I 80-årene var den strikkede jakken en klar vinner (særlig den som var inspirert av jakken til professor Higgins i forestillingen My fair lady), og jakker i ulltweed fulgte opp i samme retning med klar inspirasjon fra engelsk landadel.

Interessant var det også å høre at det var stor etterspørsel etter smokinger i dette tiåret, og at bruksområdet for dette stasplagget var noe helt annet enn det er i dag. Det var for eksempel mange som brukte smoking når de gikk på teater. Det var i det hele tatt viktig å være velkledd, og 5 dresser til forskjellig bruk var ikke uvanlig å finne i klesskapet hos velkledde menn.

I 90-årene var det fortsatt mye tweed å se, men ofte i røffere kvaliteter. Ifølge fordragsholderen oppsto det til en viss grad en motefrustrasjon i dette tiåret. Han trakk frem hip hop-moten der alt var lov som en av grunnene, og mente at regelen «kle deg som du vil bare du føler deg vel» ødela for motebransjen.

Det er også viktig å ta med at produksjonen av klær har gått nye veier. Det er ikke mange norske konfeksjonsfabrikker igjen i Norge. Et annet problem er at det er heller sjelden å finne fagkunnskap i butikkene. Derfor er det jo godt å vite at her på Strømmen er det fremdeles mulig å få skjorter med forskjellig ermelengde og man treffer personale med bransjekunnskap hvis man går på riktig sted.