Strømmen Rotaryklubb, månedsbrev for mars, 2011

7.mars – Bedriftsbesøk på Akershus Energipark.


Bjørn Dag Gundersen, direktør for samfunnskontakt ved energiparken

Vi begynte mars måned med bedriftsbesøk på Akershus Energipark på Lillestrøm. Vi ble tatt imot av Bjørn Dag Gundersen, direktør for samfunnskontakt ved energiparken.  Anlegget er et av Europas mest moderne fjernvarmeanlegg. Det eies av Akershus Fylkeskommune. Anlegget produserer 90 gwh, og genererer overskudd. I 2009 var det på 309 millioner. Anlegget har 90 ansatte, som åpenbart trives på jobben – bedriften har et sykefravær på 2.5%

Det benyttes flis til produksjonen. Det lages ikke flis av sagtømmer – det brukes bakhon og virke fra tilvekshogst. Men også flis kan bli vanskelig å bruke når vi nærmer oss 2050. Andre metoder kan bli aktuelle, for eksempel boring i bakken til store dybder. Det brukes også bio-olje som importeres fra Tyskland – oljen lages av slakteriavfall, og går ikke til fortrengning fra matproduksjon. Bio-olje er ferskvare, og mellomlagres i Østfold. Eksempelvis gir fett fra en høne bio-olje nok til en panelovn på 1000w i 3 timer! Solenergi er også aktuelt – det er avsatt et område på 30 dekar på Lillestrøm til solcellepaneler.

Akershus  Energiverk betaler for et professorat i energi, og satser stort på forskning og utvikling. Det er en kunnskapsbedrift det er all grunn til å være stolt av!

Det ble også en runde på anlegget, (til stor glede for alle som ikke har høydeskrekk eller aversjon mot strekkmetalltrapper.) Det var et imponerende anlegg. Vi takker for en informativ kveld, som ga oss et godt innblikk i mange sider ved energiforsyning nå og i årene fremover. Bildene fra besøket viser at deltakerne var ”helt med”. (Se flere bilder i vedlegg...).

14.mars – Rigmor Galtung, om psykisk helse. ”Fullt lys og stummende mørke”.

Rigmor Galtung har diagnosen bipolar lidelse, og har skrevet bok om hvordan livet hennes har artet seg, fra 11 – 12års alderen og frem til idag . Rigmor er en sprell levende aktiv formidler, og delte sine tanker og erfaringer med oss på en svært engasjerende måte. Veien frem til en erkjennelse av hva som var ”galt”, og en diagnose, var lang. Hun var et aktivt og humørfylt barn, ofte høyt oppe, som voksen ble hun en fremgangsrik komiker og humorist. Hele tiden slet hun imidlertid med følelsen av ikke å være god nok. Depresjonene meldte seg.

Vi fikk høre om den profesjonelle hjelpen hun fikk, og om livet hennes med sønnen Ludvik, og hva det kan medføre å ha barn når mor har psykiske problemer. Hun snakket om alle de menneskene vi treffer i det daglige som sliter med de samme problemene, uten at omgivelsene aner noe om det. Det står ikke ”gal” i pannen på folk, som Rigmor uttrykte det! Hun har tatt utdannelse som vernepleier, og arbeider med folk psykiske lidelser – hun bruker sine kreative evner i sang og musikk i jobben. Hun har fortsatt perioder hvor det er tungt, men de er sjeldnere og varer kortere – og hun har begynt å kjenne igjen tegnene på forhånd.

Det ble et intenst møte med en varm personlighet!

21.mars – Torskeaften!

Vårens vakreste eventyr (i hvert fall hvis man ikke er skrei!) – gikk av stabelen den 21., i velkjent, fin stil.

Vi er så heldige som har en sånn Kameratskapskomite!!!!! Arne, Hans, Kjell og Dag Håkon – dere burde forgylles! Festlig dekket bord (noen hadde vært kreative med serviettene – en liten genistrek!) – og så den FISKEN! Vi takker og neier!

Og nå som vi har kjøpt kjeler slik at vi har redskapen i orden, kan vi vel bare sette torskeaften inn i klubbens årshjul? (Spørsmål til Presidenten, som var ute og presiserte at det ikke heter torsk, men skrei, når den er kommet tilbake til Lofoten – hvorfor kaller man det ikke skrei-aften???)

Som alle kan se av bildene var det mange blide og fornøyde gjester, veldig hyggelig med så mange ledsagere. De vet å dukke opp når det er noe godt å spise. (Se flere bilder i vedlegg...)

Tirsdag 29.mars – Intercitymøte på Høyskolen på Kjeller.

Lillestrøm og Skedsmokorset Nord Rotaryklubber inviterte til Intercitymøte på Høyskolen på Kjeller. Gjesteforeleser var tidligere FN-ambassadør Kai Eide, som snakket om ”Er det håp for Afghanistan?”.

Eide ga oss en nyttig og nødvendig gjennom gang av noen statistiske fakta om Afghanistan. Hva slags land er det? Et av de største problemene er analfabetismen, som i landet som helhet ligger på rundt 80%, i enkelte provinser, for eksempel Bamyan, ligger det på mer enn 95% blant kvinnene. Det finns ingen infrastruktur. 7km asfaltert vei! Ved valget i 2009 måtte de leie inn 3000 esler for å få valgmateriellet ut i landet. Human Development Index, som rangerer verdens nasjoner på grunnlag av levekårene, rangerer Afghanistan som nr. 174 av 178 land. Gjennomsnittlig levealder for kvinner er 44 år. Hvert 27.minutt dør en kvinne i barsel.

Vesten har løsninger for Afghanistan, løsninger som er skapt langt unna og ikke tar hensyn til at på landsbygda i dette landet lever menneskene i dag som vi gjorde i det 13. og 14. århundre. Det viktigste spørsmålet er: Hvordan bør dette landet se ut når vi trekker oss tilbake? Amerikanernes målsetting er: clear, hold, build, transfer – som kort betyr at først må man fordrive taliban, så holde på området, deretter bygge opp og så overføre til lokalt styre. Problemene er mange, og stort sett gjelder fase 2 – for talibansoldatene trekker seg unna og går inn i byene og går i ett med befolkningen. Det ytes betydelige midler til oppbygging av samfunnet, problemet her er manglende koordinasjon mellom giverlandene, og manglende midler til drift i det Afghanske systemet. Eksempelvis har Norge bygget mange skoler. Men det er ikke undersøkt noe om elevgrunnlaget i provinsene, og det mangler lærere! Vestlige land har ikke tenkt langsiktig. Infrastruktur er viktig. Afghanistan har store mineralressurser, som jern og kopper, de har olje og de har vann.

Pakistan  må være med i en løsning for Afghanistan. Eide mente at måten Pakistan opptrer på i denne konflikten har med Pakistans vanskelige forhold til India å gjøre. Han mente også at spenningen øker mellom vesten og Afghanistan, at vi mangler evne til å forstå, og at det vi ser nå er en form for neo-kolonialisme. Vi må over på et nytt spor, en forsoningsprosess.

Det var fullt hus, og mange interesserte spørsmål. En virkelig givende og informativ kveld. Stor takk til naboklubbene våre for arrangementet!

 

---

Bilder fra Bedriftsbesøk på Akershus Energipark.

---

Gunnar, Yvona og Margareth hygger seg.


Dag Håkon forteller historier, Turid og Øivind lar seg gjerne more!


Arne, torskesjefen sjøl, i full sving.


Terje, Kirsten og Gunnar i ivrig passiar ved bordet.


Åge, Margareth, Inger og Kjell.


Erik, Turid, Øivind og Nina - vår inkommende President!