Strømmen Rotaryklubb, månedsbrev for januar, 2011

3.januar:

Asbjørn Finholt

Klubbens ”egen” Asbjørn Finholt gledet – og overrasket – forsamlingen da det viste seg hvem som var årets første kåsør! Asbjørn Finholt var i mange år klubbens faste nyttårskåsør, men hadde et opphold på noen år. Heldigvis tilbake i kjent stil i 2011, med sin skarpe tunge, lune humor og dypsindige og filosofiske betraktninger. Det var en glede å ha Asbjørn tilbake på talerstolen det første møtet i januar!

10.januar:

Klubben hadde invitert Sagdalen RK og Lørenskog Vest til møtet, og gledelig mange hadde funnet veien til Odd Fellow. Vi var 50 tilhørere, med store  forventninger til kveldens foredrag.Kveldens foredragsholder var Bjørn Hansen, tidl. utenrikskorrespondent i NRK, og blant annet kjent som programleder i Urix. Arbeidstittel var ”Økonomien i USA og de nye statene i Europa”, men på sitt velkjente, engasjerende vis tok han oss først innom Barrack Obamas valgkamp, og den politiske situasjonen i USA. 95% av USAs fargede velgere stemte på Obama – men det mest bemerkelsesverdige var at han også hadde et flertall blant hvite velgere.

Et av valgløftene han  tok fatt i med en gang han ble innsatt som president, var helsereformen. Da Obama overtok som president, var 48 millioner amerikanere uten helseforsikring, og de som hadde helseforsikring kunne risikere å miste den hvis de hadde vært mye syke. Foreldre med funksjonshemmede barn, og arbeidsledige, har også problemer i det amerikanske systemet. Helsereformen, som først ble vedtatt, men som nå motarbeides av republikanerne, bygger på forslag fra tidligere administrasjoner. Hansen ga klart uttrykk for at han tror det er en del av en ”vekk med Obama”-kampanje. Helsebyråkratiet i USA er enormt, og utgiftene til helse er på 18% av bnp, mens tilsvarende tall for Norge er 9% - og hos oss er hele befolkningen dekket. Det er sterke krefter i USA som ikke ønsker endringer i det nåværende systemet, til det er profitten for stor. For mange republikanere gjelder  slagordet ”sin egen lykkes smed” også for helse – hver enkelt har ansvar for sin egen helse. Staten skal blande seg minst mulig inn.

Bjørn Hansen var også innom det utenrikspolitiske området, med USAs krigføring, og kostnadene forbundet med dette. Tidligere har alle amerikanske presidenter økt skattene når landet har vært engasjert i krig – 1. og 2. verdenskrig, Koreakrigen, Vietnamkrigen, krigen i Irak. Men med engasjementet i Afghanistan er ikke skattenivået i USA økt – de forsøker i stedet å redusere kostnadene.Krigsinnsatsen i Afghanistan er et problem – regimet i Kabul er korrupt, og fremgang synes vanskelig. I tillegg er det en tydelig krigstretthet å spore hos andre NATO-land. En løsning i Afghanistan henger nøye sammen med forholdet til Pakistan, som han betegnet som svært vanskelig.

Med på møtet, og det som kjent er vanskelig å spå om fremtiden, mente han likevel at republikanerne for øyeblikket ikke har noen god motkandidat, og minnet om at Obama fortsatt har en oppslutning på ca. 50% blant velgerne, selv om vi av og til gjennom media får inntrykk av et han ”raser på meningsmålingene”.

Det var en engasjerende kveld! Stor takk til Arvid Haugbjørg som gjennom sitt nettverk i NRK gjorde det mulig for oss å kunne ta imot en kapasitet som Bjørn Hansen.

 17.januar:

Den som har vært ute og reist, har litt å fortelle – så også med vår egen Kjell Grobe, som denne kvelden fortalte fra sin reise på den Trans-Sibirske jernbanen. Vi fulgte Kjell og Inger og deres venner. fra avreise på Guldhaug-Tømte og helt frem til Ulan Bator i Mongolia. Vi var en tur i Moskva, til kjente turistmål – Kreml er imponerende  - før vi ble tatt med videre med toget. Vi ble fortalt om den forskjellige standarden på vognene, og det så unektelig litt trangt ut i fire-mannslugaren når man både skulle ha plass til mennesker og kofferter, og, som det viste seg, litt av togpersonalets smuglergods når de skulle over grensen til Kina! Det er lett å tenke seg at det er mange dager med lite mosjon, men Kjell fortalte at toget var så langt, at for å komme til spisevognen brukte de ti minutter hver vei, dette gjorde de tre ganger om dagen – gjennom 65 dører. Så litt mosjon ble det jo. Her hjemme klarer vi ikke å legge dobbeltspor til Ski, men i Mongolia er det dobbeltspor hele veien. Og stor togtrafikk. Ulan Bator var en blanding av moderne by og gammel mongolsk byggeskikk, turdeltakerne lå her i en enklave med mongolske telt og fikk oppleve det ”ekte”. Den lokale helten er fortsatt Djenghis Khan! Reisen endte i Beijing, men som Kjell sa, bildene derfra får bli en annen gang. Vi gleder oss!

 24.januar:

Vi hadde besøk av Carsten Wiecek, som arbeider med flyktninger i Skedsmo kommune. Wiecek er medlem i Sagdalen RK, og er selv innvandrer til Norge. Han er fra Tyskland. Hans tema var ”Flyktninger i Norge”.

Vi fikk en engasjert og informativ gjennomgang av hovedtrekkene i det lovverket som regulerer flyktninger til Norge, deres rettigheter og plikter, og fakta om antall personer og deres  opprinnelsesland. I Skedsmo har 18.2% av befolkningen fremmedkulturell bakgrunn, noe som gjør Skedsmo til landets 4. største innvandrerkommune. Wiecek fortalte om Skedsmos introduksjonsprogram, som har som hovedmål at flyktningene skal lære seg norsk for å kunne gå ut i arbeidslivet. Programmet går over 2 år, opplæringen skal likne mest mulig på en arbeidssituasjon, så deltakerne får lønn mens de går på skolen, og blir trukket i lønn ved fravær. Arbeidsuken er 37.5 timer.

Wiecek tok også for seg noen av de mange begrepene vi omgis med når det er snakk om flyktninger, blant annet ord vi ikke lenger bruker, som for eksempel 2.generasjons innvandrer, og  fortalte litt om forskjellen på arbeidsoppgavene i forbindelse med asyl og asylmottak, og det kommunale flyktningekontoret. Det er mange grunner til at mennesker søker opphold i Norge, det kan ha med rase, religion, nasjonalitet, sosiale grupper eller politisk oppfatning. For tiden kommer ca. 25% av alle som søker opphold i Norge fra Eritrea, Afghanistan eller Somalia. Av de som kommer fra Somalia er mange kristne.

Skedsmo har et desentralisert asylmottak, flyktningene er altså bosatt over hele kommunen. Det siste året har Skedsmo tatt imot 65 flyktninger etter avtale med IMDI, og 5 enslige mindreårige. De enslige mindreårige er barnevernets ansvar. Alle som kommer hit får tilbud om fastlege.

 31.januar:

”Historien om Trevar’n”. Ved Steinar Bunæs.

Heldige lokalsamfunn har en eller flere ildsjeler som tar et ansvar for den kulturarven som stedet har. Steinar Bunæs er en slik person på Strømmen – med det vellykkede Sagelvaprosjektet vel i boks, ble det nye prosjektet historien om Strømmen Trevare, ”Trevar’n”, med glimt til polarhistorien med hus fra Strømmen som ble satt opp i Antarktis i 1899.  Det gamle forsamlingshuset Trevar’n på Strømmen ble bygget i 1895, og har gjennom årene vært et kjært lokale for stedets lag og foreninger, og også for privatpersoner til fest. Lokalet ble stengt i 2005, det var i svært dårlig forfatning, både med råteskader og rotteskader. Huset eies nå av kommunen.

Trevar’ns Venner er nå i ferd med å restaurere huset. Alle detaljer skal tilbake til slik de var i 1895, med dragehoder og pyntelister. Arbeidet foregår i samarbeid med Fortidsminneforeningen. Arbeidet utføres på dugnadsbasis, utgifter til innkjøp av materialer etc. dekkes av innsamlede midler fra lag og foreninger, og kr. 67.000 fra Kulturminnefondet, som prosjektet fikk tilført på betingelse av at kommunen ga det samme beløpet! Og det gjorde kommunen. Det er meningen at huset, som vil kunne tas i bruk i løpet av 2011, skal brukes til allmennyttige formål. Det er også ønskelig med et musealt utstillingsrom som kan vise Strømmen Trevares historie. En del av denne historien forsøker man nå å ta vare på, og det er et viktig arbeid som er gjort med å samle dette mellom to permer i boka ”Historien om Trevar’n”. Lokalt betyr det mye når ”vennene” skal rundt og skaffe materialer til prosjektet – at de kan ha med seg en konkret informasjon med morsomme bilder og tekst.

Når det gjelder bevaringen av husene på Cape Adare i Antarktis, så står de fremdeles, men er i sterkt behov for restaurering. The Antarctic Heritage Trust har engasjert seg i dette arbeidet – det er en New Zealand-basert organisasjon med hovedformål å bevare slike kulturminner som disse husene. Paul Chaplin er en ildsjel i dette arbeidet – tidligere NewZealand, nå Enebakk, gift norsk, snakker norsk, viktig og engasjert kontaktperson. Alt som trengs for å få til spektaklære ting til beste for et fellesskap er noen ildsjeler – takk til Steinar for hyggelig aften!

Andre bilder i denne måneden...